Serielån

Serielån

Serielån fra A til Å. Hvor skal vi begynne?

På disse sidene skal vi ta for oss hva et serielån er, hvordan er serielån skiller seg fra andre lån, samt i hvilken livssituasjon det er best for deg som lånetaker å ta opp akkurat et serielån. Vi skal også se nærmere på spesifikke tilbydere av serielån, samt hjelpe deg med å finne fram i jungelen av ulike lån slik at du kan finne det serielånet som er det mest fornuftige for deg. I tillegg skal vi se på hvilke eksterne hjelpemidler som finnes for deg som er er nysgjerrig på å ta opp et serielån, samt legge fram en del faktorer som man skal være obs på når man velger serielån som betalingsprofil.

Vi har bygd opp denne undersiden om serielån i spørsmål og svar-format, slik at du enkelt skal kunne finne svar på det du kanskje lurer aller mest på når det gjelder serielån.

Hva er et serielån?

Helt enkelt fortalt er et serielån et lån der låneavdragene er konstante og renteinnbetalingen variabel. Høres det komplisert ut? La oss ta det steg for steg og med en sammenliknende faktor: mange som tar opp et lån ønsker seg kanskje en forutsigbar og jevn nedbetalingsplan, da dette kan være et enkelt element å forholde seg til i en månedlig økonomi. Et typisk slikt lån er et “annuitetslån”, hvis karakteristika vi skal gå nærmere inn på straks.

En fast sats på for eksempel 2000 kroner er lett å regne ut, samt lett å føre inn som fast utgift i et personlig budsjett. Mange velger nettopp derfor annuitetslån. Det man kanskje ikke tenker på, er at et stort lån også består av en stor andel renter. Om man betaler en fast sum i måneden, vil i mange tilfeller de første innbetalingene nesten utelukkende bestå av nedbetaling av renter.

Om lånet er stort, vil disse «første innbetalingene» kanskje pågå over flere år. Høres det frustrerende ut å betale inn penger måned etter måned, uten at selve lånebeløpet man har tatt opp faktisk krymper nevneverdig? Da kan serielån være et alternativ for deg.

I et serielån er nemlig avdraget på selve lånet (la oss si 1500 kroner i måneden) det samme fra start til slutt, men andelen man betaler i renter er varierende. Månedsbeløpet som du som lånetaker betaler inn vil altså variere ut i fra hvor mye renter som gjenstår å betale på ditt lån. I begynnelsen av nedbetalingen av et serielån vil dine månedlige innbetalinger være større, ettersom renta fortsatt utgjør en større del av lånet.

Etter hvert vil forøvrig månedsbeløpet bli lavere, da selve lånesummen og dermed renta på denne, blir lavere fortere på grunn av de større innbetalingene du har gjort i begynnelsen av ditt serielån. Et serielån vil altså være billigere om man tenker totalsum. Om totalsummen er viktigere for deg enn størrelsen på det månedlige avdraget, kan serielån være det som passer deg best. Generelt sett kan man si at serielån passer godt til den som har god betalingsevne, og at et serielån lønner seg i lengden selv om de månedlige innbetalingene den første tiden kan være større og vanskeligere å betjene.

Hvordan skiller et serielån seg fra andre typer lån?

La oss nå se litt nærmere på hvordan et serielån skiller seg fra ande typer lån - helt spesifikt hvordan et serielån skiller seg fra det mest populære lånet, nemlig annuitetslånet. Vi skal se litt på hva et annuitetslån kan tilby sammenlignet med et serielån, samt prøve å finne tall på hvor mange som velger å ta opp et serielån på tross av at det er annuitetslånet som dominerer.

I introduksjonen om serielån skrev vi om forutsigbare nedbetalingsprofiler der den månedlige innbetalingssatsen alltid var den samme. Slike lån kalles annuitetslån, og er den absolutt vanligste låneformen i «konkurransen» mellom serielån og annuitetslån. Dette gjelder i all hovedsak innenfor boliglån og større lån.

For smålån og kredittkort kan ulike modeller gjelde. Annuitetslån baserer seg på et regnestykke som gjør at andelen rente og reell avdragssum balanserer seg opp mot hverandre slik at de tilsammen utgjør den faste månedlige innbetalingssatsen. Det kan være at rente og avdrag legger seg 50/50, eller at renta utgjør den største andelen eller vice versa. Forutsigbart for lånetakeren? Ja.

Gunstig rent økonomisk? Ikke nødvendigvis. Først og fremst er det mindre gunstig fordi lånesummen forblir stor over lengre tid enn hva den er blir ved serielån. Ved serielån betaler man ned renta fortere, slik at man så raskt som mulig kan begynne å betale ned på selve lånesummen. Resultatet av å velge betalingsprofilen serielån er at lånet (det nominelle beløpet) blir billigere, da det er mindre lånesum å generere rente av.

En annen fordel ved å velge serielån framfor annuitetslån ved for eksempel boliglån, er at du raskere bygger opp egenkapitalen du har i boligen. Å ha mer egenkapital kan være gunstig ved salg av bolig eller ved utvidelse av boliglånet, og gir generelt en økt sikkerhet i et marked der økonomien svinger.

I følge denne artikkelen fra DinSide, har de aller fleste nordmenn annuitetslån og ikke serielån. Nordea informerer til DinSide at 69 prosent av deres lånetakere har valgt å ta opp annuitetslån. De 31 prosentene av lånetakere som står igjen, er de som har valgt serielån.

Man kan spørre seg hvorfor det er slik, når det ofte er tilfellet at serielån er billigere enn annuitetslån. I nevnte artikkel foreslår informasjonssjefen i Nordea at flere velger å ta opp annuitetslån fordi flere tar opp lån i ung alder. Om man er ung og nyutdannet kan det mer ukjente “serielån” kanskje virke skremmende - det medfører tross alt høyere innbetalinger enn “nødvendig”, sammenliknet med annuitetslånets lavere og jevnere innbetalinger til en litt større totalpris. Mange som velger annuitetslån over serielån vil kanskje tenke seg at økonomien vil bli bedre med tiden, slik at de faste innbetalingene vil stå for en mindre inngripen i den personlige økonomien i framtiden, enn det de høye innbetalingene står for i den nyetablerte og skjørere personlige økonomien personen har i dag.

Logikken bak at man velger serielån eller annuitetslån kan altså avhenge mye av hvilken livssituasjon eller økonomisk situasjon man befinner seg i. Det kan forøvrig være viktig å være klar over alternativet serielån, slik at man selv vurderer sin betalingsevne og eventuelle mulighet for å velge serielån framfor annuitetslån. Bare det at nesten 70 prosent av lånetakerne velger annuitetslån betyr altså ikke at det nødvendigvis er billigere enn serielån - kanskje er det kun det faktum at det er enklere og mindre inngripende som gjør at så mange velger dette framfor et serielån.

Hvorfor bør man velge å ta opp et serielån?

Selv om serielån er billigere totalt sett, passer ikke serielån nødvendigvis for alle. Om du har trang eller uforutsigbar økonomi, er det å anbefale at man innfører så mange forutsigbare elementer som mulig i økonomien eller i det personlige budsjettet, slik at man i det minste kan planlegge det som planlegges kan. Med tanke på at serielån kan medføre ganske høye kostnader i begynnelsen av nedbetalingsperioden, er det kanskje ikke den med minst fleksibel økonomi som burde velge serielån som sin betalingsprofil.

Den som derimot med fordel kan velge å ta opp et serielån, er den som har en fleksibel og romslig økonomi, samt den som ikke står i fare for å komme i økonomiske problemer om innbetalingene i begynnelsen er noe høyere enn de hadde vært med annuitetslån. «Hvor mye høyere?» kan man kanskje lure på. Dette kan variere mellom de ulike tilbyderne av serielån, men et komparativt eksempel basert på et regnestykke presentert av DnB i denne artikkelen kan være følgende:

Kari tar opp et lån på 2 millioner kroner, som hun vil tilbakebetale i løpet av 30 år. Den effektive renta ligger på 2,5 prosent. Kari velger betalingsprofilen annuitetslån.

Kari betaler 7902 kroner i terminbeløp på sitt lån i alle de 30 årene. Etter 30 år med betalingsprofilen annuitetslån har hun betalt 844.645 kroner i renter.

Ebba tar opp et tilsvarende lån på 2 millioner kroner, som hun på tilsvarende vis vil betale ned på i løpet av 30 år. Den effektive renta er den samme som hos Kari: 2,5 prosent. Den eneste forskjellen er at Ebba velger betalingsprofilen serielån, som vil si at terminbeløpet varierer i løpet av nedbetalingsperioden.

Den første terminbeløpet som Ebba betaler er på 9722 kroner - altså betraktelig høyere enn Karis. Dette terminbeløpet synker forøvrig gradvis i løpet av den 30 år lange nedbetalingsperioden. Når de 30 årene har gått, har Ebba betalt 752.126 kroner i renter - over 92.000 kroner mindre enn Kari. Hvorfor? Fordi hun valgte serielån.

Eksempelet over er ment som en illustrasjon, og tar ikke nødvendigvis høyde for de ulike bankenes gebyrer og vilkår knyttet til det å i seg selv ta opp et boliglån. Det viser forøvrig at det å velge serielån framfor annuitetslån kan utgjøre en betraktelig forskjell på totalsummen. Hvem vil vel ikke spare titusentalls kroner? Vi skal nå kikke nærmere på hvorfor ikke alle velger serielån på tross av disse gunstige tallene og potensielle kronene spart.

Hvorfor velge serielån om man kan håndtere et raskere annuitetslån?

Om det er slik at man har en romslig økonomi kan man også vurdere å ta opp et lån med kortere løpetid framfor å ta opp et serielån. Kortere løpetid vil i de aller fleste tilfeller gjøre at lånet blir billigere, da man betaler renter over kortere tid. Men for mange vil kanskje nedbetalingstiden på 20, 25 eller 30 år være vanskelig å forutse.

I løpet av så mange år kan det skje uforutsette ting som påvirker økonomien enten i positiv eller negativ forstand, og derfor kan det kanskje være enklere å “satse høyt” i tiden som kommer nå, framfor å satse på at man kan betjene høye jevnlige innbetalinger også i framtiden. Slik sett kan man kanskje si at også serielån er en måte å forsikre seg mot svingninger på, selv om mange hviler seg på sitt annuitetslån og tenker forutsigbarhet i seg selv tilsvarer trygghet. Kanskje er tryggheten i et krympende serielån større enn tanken på et konstant og massivt annuitetslån?

Den som har en romslig økonomi på lånetidspunktet, men som vet at økonomien kommer til å forandre seg, kan altså med fordel ta opp et serielån. Et eksempel på en slik lånetaker som befinner seg i en slik livssituasjon kan være den som på lånetidspunktet har en god og fast jobb, men som skal gå ut i pensjon i løpet av nedbetalingstiden. Eller kanskje den som planlegger å gå over til en annen og mindre betalt jobb, for eksempel i utlandet? I begge tilfeller vil serielån være et godt alternativ, da det er lettere å håndtere de høye summene da disse kommer først, før man går over til den nye livs- eller arbeidssituasjonen der det kan være greit med lavere og synkende faste innbetalinger.

Litt statistikk - hvem og hvor mange er det som velger serielån?

Som vi tidligere har vært inne på, velger de aller fleste nordmenn annuitetslån framfor serielån, selv om mange vil hevde at serielån faktisk er gunstigere. Hvorfor er det da slik at folk flest velger bort serielånet? DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl uttaler i artikklen i Nettavisen at hun tror dette har med forutsigbarhet å gjøre - og at “mange ønsker faste og forutsigbare månedlige terminbeløp selv om det skulle ende opp med å koste dem mer i lengden”. Man kan tenke mye om dette. Noen vil kanskje se på det som en form for prokastinasjon, men på den andre siden kan vi finne de som ser på det som et resultat av praktisk og realistisk tenkning der “dag for dag” faktiskerviktigere enn “summan av kardemumman”, som våre naboer i Sverige ville ha sagt.

Selv om det ikke er så mange som velger serielån, er det noen som går mot strømmen av annuitetslån og faktisk velger serielån. Den gjengse lånetakeren Håvard Andersen er en av disse, og han uttaler i en artikkel på E24 at han er sikker på at han valgte rett. Også i hans tilfelle kan vi bli kjent med et komparativt og til og med reellt eksempel, da han tok opp lån sammen med sin egen tvillingbror.

Håvard valgte betalingsprofilen serielån, og tvillingbroren valgte annuitetslån. E24 presenterer og sammenligner tvillingenes betalingsprofiler og kommer fram til at Håvard sparer 103.000 kroner på å velge serielån framfor annuitetslånet som broren tok opp. I likhet med eksempelet som vi tidligere presenterte i denne teksten om serielån, er de to lånene akkurat like store (begge er på 1,4 millioner kroner), like lange (begge har en nedbetalingstid på 25 år), og med samme rente (begge har en rente på 3,5 prosent). Broren med annuitetslån betaler totalt 702.584 kroner i renter, mens Håvard med sitt serielån betaler 615.007 kroner.

Som tvillingbroren som valgte serielån selv uttaler i artikkelen på E24, må man kanskje være villig til å ofre litt når man som ung tar opp et serielån. Selv droppet han flere kvelder på byen hver måned for å veie opp for de høyere betalingene et serielån fører med seg i begynnelsen. Alt i alt hersker det forøvrig liten tvil om at valget han tok var lønnsomt rent økonomisk sett.

Hva har renta å si for mitt serielån?

Vi skal nå gå litt nærmere inn på en faktor som spiller en rolle i de fleste lån - serielån inkludert - nemlig: renta. På hvilken måte spiller renta en rolle for meg som ønsker å velge serielån? På én side er renta en viktig faktor som gjør at serielån blir gunstigere enn annuitetslån, men da mest av alt fordi både renta og selve lånesummen blir nedbetalt fortere. Det er altså sjelden det er forskjell på rentenivået på serielån satt opp mot for eksempel annuitetslån, men det at serielån “prioriterer” renta i begynnelsen gjør at renta blir mindre med tiden.

Det som står igjen mot slutten av låneperioden er ofte ren nedbetaling av selve lånet, fordi renta allerede er nedbetalt. De siste nedbetalingene vil være mindre fordi hele lånesummen blir mindre som følge av at det ikke regnes rente på like stor sum over like lang tid som man ville gjort i et annuitetslån.

Man kan forøvrig skille mellom effektiv rente og den forrentingen som skjer per år på lånet om man enda bedre vil sette seg inn i hvordan renta påvirker ditt serielån. Den effektive renta vil som regel være den samme for annuitetslån og serielån, men det er det årlige rentebeløpet som i serielån vil bli mye lavere da selve lånesummen blir lavere raskere. I denne artikkelen på DinSide kan vi se et eksempel på at lånetakere med serielån kan betale over 80.000 kroner mindre i renter på et lån på 1 million kroner med en løpetid på 20 år og en effektiv rente på 5,23 prosent.

Nedbetalingstiden og den effektive renta er altså den samme, men det totale beløpet man betaler i renter er betraktelig mindre ved serielån fordi renta som regnes ut per år går ut fra en lavere totalsum. Hvor stor betydning renta har forforskjellen- eller det man kanskje kan kalle den potensielle differensen eller besparingen - mellom de to ulike nedbetalingsprofilene serielån og annuitetslån, avhenger forøvrig av om renta er høy eller lav: om renta er veldig lav, vil forskjellen på serielån og annuitetslån være ganske liten. Om renta er veldig høy, kan det være mer penger å tjene på totalprisen om man velger serielån. I tider der boliglånsrenta for eksempel er veldig lav vil man kanskje med fordel ønske å sammenligne et serielån med et kortere annuitetslån, for slik å ta stilling til hvor mye man kan spare i renter med den kanskje i utgangspunktet høye betalingsevnen man har om man vurderer serielån som et alternativ.

Når kan man velge serielån?

Man hører kanskje mest snakk om serielån i forbindelse med boliglån, men det er ikke noe i veien for også å velge betalingsprofilen serielån i forbindelse med andre større lån som for eksempel billån. Mange velger kanskje modellen «lån med restverdi» ved billån, som i likhet med serielån er et lån som kan tilpasses lånetakerens økonomi over tid, men kanskje mest av alt tilpasses verdien av det man kjøper - i dette tilfellet en bil som synker i verdi. Men tilbake til boliglånet som vanligvis er det største lånet privatpersoner i Norge har:

Som vi har nevnt tidligere, velger de aller fleste annuitetslån når de tar opp boliglån, på tross av at man ofte får valget mellom å ta opp sitt lån som annuitetslån eller serielån. I mange banker kan man forøvrig bytte sin betalingsprofil underveis i nedbetalingsperioden hvis man underveis bestemmer seg for at serielån passer en bedre. Mange banker vil til og med tilby dette uten ekstra kostnader.

For at man ikke skal tape på dette og betale for mye eller ekstra renter på lånet, er det viktig at det gjøres en omregning av lånet ut i fra hvor mye av lånesummen som står igjen. En framgangsmåte for den som er interessert i å gjøre om sitt lån til serielån er å søke om refinansiering i sin bank. Da kan man møte en personlig rådgiver i banken sin og sammen med rådgiveren slå sammen ulike forbrukslån og kreditter, samt endre betalingsprofil til for eksempel et serielån. Om man i løpet av livet, nedbetalingstiden eller gjennomgangen av denne teksten har blitt overbevist om at serielån er veien å gå, er det altså ikke for sent å angre på at man “fulgte flokken” og valgte annuitetslån en gang for lenge siden.

Det meste kan løses, endres og refinansieres om man bare tar kontakt med sin bank!

I tillegg til at det finnes de som aktivt velger serielån som sin betalingsprofil, finnes det også de tilfeller der serielån allerede er valgt på vegne av deg. Mange går for eksempel automatisk med i et borettslag eller en forening idet man kjøper sin bolig. Om borettslaget eller foreningen har fellesgjeld, har også denne gjelden ofte en egen betalingsprofil.

Kanskje er fellesgjelden også et serielån? Da kan det være ekstra lurt å vite nettopp hva et serielån er, samt hvor “langt” i nedbetalingen av serielånet borettslaget eller foreningen har kommet. I og med at innbetalingsbeløpet på serielån er høyere i begynnelsen og lavere på slutten, kan det fort bli forskjell på innbetalingsbeløpet for deg som privatperson, avhengig av om det er snakk om et nytt eller gammel serielån. Som aktiv boligkjøper og ansvarlig lånebetaler er det viktig å forhøre seg om vilkårene på det gjeldende serielån, samt hvordan borettslagets serielån kommer til å arte seg for deg som tenker å bo lenge i den aktuelle boligen.

Hvordan kan jeg best mulig planlegge mitt serielån?

For å kunne svare på spørsmålet «passer serielån bedre for meg?» er det viktig at man kjenner sin egen økonomi som sin egen innerlomme. Om man er usikker på om man har god nok betalingsevne til å betjene de høyere innbetalingene som kommer i begynnelsen av et serielån, kan det kanskje i noen tilfeller være tryggere å ha et annuitetslån framfor et serielån. De «ekstra» pengene som man eventuelt sitter igjen med når innbetalingssummen er lavere og jevnere, kan alltids brukes til noe annet vettugt, som for eksempel sparing eller en ekstra buffer i fall noe uforutsett skulle skje.

I det fall man oppdager at man har mye større betalingsevne enn man drar nytte av i sin betalingsprofil - denne profilen være seg serielån eller annuitetslån - kan man alltids gå inn i en refinansieringsprosess med banken for å senere gjøre om lånet til serielån eller for å endre sin nedbetalingsplan slik at denne består av større nedbetalinger over kortere tid i et nytt annuitetslån.

Å kjenne sin egen økonomi er kanskje lettere sagt enn gjort, men man kan få god oversikt over egen økonomi og betalingsevne gjennom å sette opp et personlig budsjett. Jo mer detaljert budsjett man kan lage, desto mer oversikt kan man få. Likevel: i mange tilfeller trengs det ikke avanserte regnestykker for å finne ut av hvor mye man har igjen i «kassa» etter at inntekter er lagt til og utgifter er trekt fra.

Om man setter opp et budsjett og tilpasser dette etter faktiske inntekter og utgifter i noen måneder, vil man bli sittende igjen med et godt bilde av hva som er en realistisk betalingsevne i den inneværende måneden og månedene framover. Med et godt budsjett i ermet vil man med letthet kunne regne ut om serielån er veien å gå, samt se hvordan et serielån kan integreres i den personlige økonomien over tid.

Holder det å budsjettere for de nærmeste månedene?

Når vi nå snakker om budsjettering for å kunne forutse hvordan økonomien kommer til å bli seende ut med et potensielt serielån, kan det også være viktig å tenke på sitt budsjett og sin betalingsevne over tid. Dette fordi et boliglån eller hvilket som helst større lån (serielån eller annuitetslån) ofte strekker seg over flere tiår. Kanskje kommer man til å endre livssituasjon til det økonomisk mer gunstige eller mindre gunstige.

Kanskje går man opp eller ned i formue gjennom henholdsvis arv eller en større investering, som for eksempel et hus eller en hytte. Når man vurderer hvor egnet man er for å betjene et serielån er en gjennomgang av slike framtidsscenarier gode hjelpere på veien i å projisere det framtidige seg og sin økonomiske situasjon. Det kan være å anbefale å i tillegg til å sette opp sitt månedlige budsjett skissere opp et årlig, og kanskje til og med femårig og tiårig budsjett, slik at man ser veien fra start til slutt i sin økonomiske reise med serielån som følgesvenn.

For deg som synes tanken på å sette opp et budsjett virker tørr og kjedelig, finnes det en rekke ressurser på Internett som kan gjøre budsjettering til en lek. I tillegg til at mange nettbanker tilbyr integrerte tjenester knyttet opp mot din reelle pengebruk, finnes det en rekke programmer, nettsider og applikasjoner som kan fasilitere budsjettering, som i sin tur kan fasilitere en realistisk vurdering av hvorvidt lån i det hele tatt, og deretter serielån eller annuitetslån, kan egne seg for din økonomi. Om man søker i på “budsjett” eller “økonomi” i henholdsvis App Store eller Google Play Store (avhengig av om man har en iPhone eller en Android-telefon), vil man til enhver tid ville kunne finne de mest populære og best vurderte applikasjonene som kan være til nytte for deg som vil gå over fra tanker om serielån, budsjett og framtidsplaner, til handling, nedbetaling og økonomisk planlegging som fungerer.

Hvordan planlegge serielån med bankens egne lånekalkulator?

I tillegg til nettbaserte verktøy knyttet opp mot ditt eget reelle forbruk, finnes det også egne kalkulatorer spesielt egnet for å regne ut kostnader og betalingsplaner for et helt spesifikt serielån. Store aktører på det norske bankmarkedet, som for eksempel Statens Pensjonskasse, tilbyr sine kunder å velge mellom serielån og annuitetslån. De tilbyr i denne forbindelse til og med en egen lånekalkulator som nåværende og potensielle kunder kan bruke for å undersøke hvilken type betalingsprofil (serielån eller annuitetslån) som er mest gunstig og/eller egnet for den enkeltes økonomi.

Vi skal nå gå nærmere inn på hva man kan bruke en slik lånekalkulator til, samt hva som er viktig å tenke på når vi planlegger serielån ved hjelp av en lånekalkulator.

Vi kan begynne med for eksempel statens pensjonskasses lånekalkulator for boliglån. Denne er ikke bygd opp av så mange ulike variabler, men en av disse er valget mellom serielån eller annuitetslån. Før man kommer til valget for serielån må man forøvrig velge om man er én eller to lånetakere.

En ulik lånegrense settes ut i fra om man velger en eller to lånetakere. Man skriver deretter inn sitt ønskede lånebeløp, før man kommer til valget mellom serielån eller annuitetslån. Lånetilbyderen har i dette tilfellet annuitetslån forhåndsvalgt, men bak valgene serielån og annuitetslån kan man trykke på et lite spørsmålstegn som forklarer hva henholdsvis serielån og annuitetslån går ut på. Praktisk for den som ikke husker helt forskjellen, eller for den som kanskje skulle passe til å velge serielån som sin betalingsprofil uten egentlig å ha tenkt på dette før man fikk valget og forklaringen servert.

Etter å ha fylt i alle nødvendig informasjon kan man regne ut prisen på henholdsvis et serielån og et annuitetslån. Men hvorfor nøye seg med bare ett forslag? Med en lånekalkulator kan man prøve seg fram med ulike lånesummer og løpetider kombinert med betalingsprofilene serielån eller annuitetslån fram til man finner den perfekte størrelsen og profilen for sin økonomi.

Hvem kan tilby meg et serielån, og hvordan går jeg fram for å søke om serielån?

Nå som du forhåpentligvis har lest, undersøkt, planlagt og tenkt, gjenstår det bare å finne fram til “sin” aktør - altså sin tilbyder av lån, eller i dette spesifikke tilfellet tilbyder av nettopp serielån. Mange som tilbyr boliglån kan tilby dette som enten serielån eller annuitetslån. I tillegg til serielån og annuitetslån finnes også enkelte andre betalingsprofiler, som for eksempel «Flexilån».

En av tilbyderne av såkalt Flexilån er Sparebank Øst, som forklarer et Flexilån som et lån der kunden innvilges en låneramme som i seg utgjør en prosent av en boligs verdi, for eksempel 70 prosent. Av denne rammen kan kunden velge å ta ut deler av eller hele verdien, og hen betaler bare renter av det hen faktisk låner. Et flexilån kan kanskje være godt alternativ til serielån for den som ennå er usikker på hva en framtidig større investering kommer til å koste, eller for den som ikke ønsker å løpe til banken hver gang lånerammen eller finansieringsbeviset må «utvides» eller krympes.

Da det å gi kunden valget mellom serielån og annuitetslån er relativt vanlig i boliglånsbransjen, er det derfor å anbefale å ha “boliglån” som utgangspunkt framfor “serielån”, selv om det da er betalingsprofilen serielån du er ute etter. Forhør deg med de ulike bankene som du likevel vurderer i jakten på boliglånet, og forhør deg helt spesifikt om hvordan din betalingsplan vil bli seende ut med et serielån. Om du allerede har bestemt deg for at det er et serielån du vil ha, vil det bli lettere å velge hvilket serielån du skal velge om alle forslagene du har fått presentert fra det x antall banker du har tatt kontakt med alle er i samme “format”, nemlig formatet eller betalingsprofilen serielån.

Det kan bli i overkant hypotetisk og vagt om man på grunnlag av generelle lånetilbud uten spesifisert betalingsprofil (serielån/annuitetslån) skal ta stilling til hvordan det enkelte lånet kommer til å arte seg som serielån. Vær altså åpen om at du ønsker serielån, men også lydhør i fall du blir presentert for alternativer som kan være enda gunstigere enn det serielån du allerede hadde sett for deg. Som nevnt tidligere er det aldri for sent å snu - det være segtilserielån ellerfraserielån - alt etter hva som blir gunstigst for deg som lånetaker.

Hva kan de ulike aktørene bidra med for deg som er nysgjerrig på serielån?

På samme måte som den generelle markedet for økonomiske tjenester, kreditter og lån er mangfoldig, er også tilbyderne av serielån mangfoldige. Et serielån er ikke ett spesielt lån, det sier bare noe som hvilken betalingsprofil man velger på sitt lån. Som kanskje har framgått av denne teksten så langt, så er det serielån og annuitetslån som er de vanligste betalingsprofilene.

At et serielån kan være et nesten hvilket som helst (men som regel bolig-)lån, vil også si at det finnes både mer og mindre gunstige serielån. For den som har dårlig eller usikker betalingsevne - eller for den som av ulike årsaker velger en ikke konkurransedyktig bank - kan et serielån absolutt være ugunstig på tross av at det tas opp med den gunstige merkelappen “serielån”. Undersøk derfor bankenes generelle vilkår og tilbud før du henger deg opp i serielån-begrepet. Dette kan du med fordel bringe på banen når du først er i samtale med banken om hvilke tjenester og vilkår de kan tilby deg.

Det er derfor - som alltid - å anbefale at man gjør grundig research før man tar opp et større lån. Da hele tematikken serielån versus annuitetslån ofte handler om store lån i form av boliglån, er det ekstra viktig å oppsøke ulike aktører før man tar en avgjørelse. De fleste store bankene tilbyr personlig rådgivning for deg som lurer på hvor stort og hvilken type boliglån du kan ta opp.

Det kan helt fra starten av rådgivningsfasen være nyttig å være bevisst på de ulike fordelene og ulempene ved annuitetslån og serielån. Om man for eksempel kan se for seg et potensielt lån som et serielån eller som et lån med en annen betalingsprofil, vil man kanskje også bli mer bevisst på det generelle rentenivået og de ulike vilkårene som de ulike bankene kan tilby.

Hva er lønnsomme alternativer til serielån?

Som vi allerede har vært inne på er det ikke slik at et serielån per definisjon alltid vil være gunstig. Dette fordi det finnes et hav av ulike lån og lånetilbydere på markedet, der noen vil tilby bedre eller verre vilkår, priser og rentenivå enn andre. Mange mener forøvrig at serielån per definisjon er gunsigere enn annuitetslånet.

Men er det alltid slik? Det kommer litt an på hvordan man tenker på begrepene betalingsevne og løpetid. I denne artikkelen om serielån hos Nettavisen nevnes det kort at “et mulig alternativ for å gjøre annuitetslånet billigere er å korte ned betalingstiden gjennom å øke terminbeløpet til tilsvarende første terminbeløp i serielånet”. Det kan kanskje virke som et innviklet resonnement, men det går i korte trekk ut på at man velger annuitetslån med lavere løpetid enn det man hadde tenkt i utgangspunktet.

Vi forklarer litt nærmere: i et tilfelle der det er snakk om et kort annuitetslån framfor et lengre serielån, kan annuitetslånet absolutt konkurrere i lønnsomhet med et serielån. Grunnen til at mange vil anbefale serielån er kanskje at det er gunstigere om man sammenligner to betalingsprofiler på ett og samme lån (betalingsprofil annuitetslån kontra betalingsprofil serielån) - altså et utgangspunkt der lånets løpetid og rente er akkurat den samme, men med ulik nedbetalingsprofil. Men om man har sterk nok økonomi til å i det hele tatt betjene et serielån, vil mange mene at man heller burde velge et kortere annuitetslån.

Dette fordi det å kutte ned på selve nedbetalingstiden vil føre til et mer drastisk kutt i kostnadene enn det et lavere serielån med dertilhørende lavere rente gjør.

Er serielån en gunstig form for tvungen sparing?

I tillegg spiller utenforliggende faktorer som for eksempel BSU og skattefradrag inn på hvorvidt serielån er gunstig: forbrukerøkonomen i DNB hevder i artikkelen fra Nettavisen at det vil være mer økonomisk lønnsomt å spare de pengene man må betale ekstra på serielån og heller få skattefradraget og de høye rentene som sparing på BSU (Boligsparing For Ungdom) medfører. Dette forutsetter naturligvis at man har rett til BSU-sparing, men man kan trekke den slutningen at det ikke bare er summen du betaler ned på lånet som “teller”, men at det også er viktig å tenke påhvordanman bruker de pengene man eventuellt ikke bruker på høyere innbetalinger i et serielån. Om pengene man får “til overs” investeres i noe som på et senere tidspunkt fører til avkastning eller sparing, vil man kanskje til syvende og sist tjene på å velge bort serielånet til fordel for dette, men i motsatt fall - der pengene renner bort i daglig forbruk - vil nettopp serielån kunne fungere som en garanti mot at penger man kunne ha brukt på nedbetaling simpelthen går “til spille”.

Igjen kommer man tilbake til at det er din betalingsevne som er sitter på den egentlige fasiten på om hvorvidt du bør velge et serielån eller ikke. Om man har betalingsevne til å betjene et serielån har man kanskje betalingsevne til å betjene et kortere lån med høyere avdrag? Man kan si det slik at selv i det fall at man ikke ender om med å velge serielån som sin betalingsprofil, så kan det å vurdere serielån være med på å bidra til at man foretar et gjennomtenkt valg som lønner seg mest mulig for din økonomi både i dag og i framtiden.

Hvordan kan jeg regne ut prisforskjellen på serielån og annuitetslån?

For deg som etter å ha lest de foregående avsnittene begynner å lure på om du kanskje burde ha valgt serielån framfor annuitetslån - eller kanskje et kortere annuitetslån framfor serielån - kan du med dagens teknologi og markedets hurtige responstid gå fra “lurestadiet” til “gjørestadiet” allerede nå med en gang. Kalkulatoren som vi dro fram i avsnittet om bankenes egne lånekalkulatorer var ett eksempel, men i tillegg finnes det en rekke uavhengige og spesialiserte lånekalkulatorer på feltet. Eksempler på disse er Lånekalkulator.no, samt lånekalkulatoren for serielån fra aktøren Smarte Penger.

I førstnevnte kalkulator kan du velge kategorien serielån i en sidemeny, for deretter å fylle i en rekke variabler som for eksempel lånesum, tidsramme, antall terminer per år, rente og etableringsgebyr som gjelder for ditt serielån. Deretter vil du få opp en fullstendig betalingsplan for ditt serielån, der du klart og tydelig kan se hvordan innbetalingsbeløpet, rentebeløpet, avdraget og den resterende gjelden på ditt serielån “porsjoneres” for hver eneste innbetaling. Et godt praktisk hjelpemiddel for deg som vil ha gangen i et serielån “svart på hvitt”.

I Smarte Pengers kalkulator for serielån kan man fylle i enda fler variabler, slik at man kan skreddersy presentasjonen av sitt serielån på så realistisk vis som mulig. Dette kan være nyttig når man allerede har sondret markedet litt, slik at man kan regne på hva som er et realistisk serielån. I kalkulatoren kan man fylle i variabler som for eksempel lånebeløp, nominell rente, etableringsgebyr, antall terminer per år, termingebyr, eventuelle år med avdragsfrihet, total nedbetalingstid, samt flere andre om disse skulle være relevante for ditt serielån.

I retur for utfyllingen får man også her en detaljert nedbetalingsplan for det som kan bli ditt serielån, der man per termin kan få oversikt over det aktuelle terminbeløpet, summen man må betale i renter og gebyrer, summen man betaler i avdrag, samt beløpet som står igjen som restgjeld på sitt serielån. Smarte Pengers kalkulator for serielån har dessuten en funksjon som gjør at man kan få et overblikk over hvordan et serielån arter seg per år, i tillegg til det mer detaljerte forløpet for serielånet per måned i løpet av året. Å se sitt serielån og hvordan dette endrer seg år for år, kan være en viktig påminner om at serielån faktisk blir billigere og mer lønnsomt med tiden.

Jeg har bestemt meg for serielån. Hva nå?

For deg som har bestemt deg for at serielån er den betalingsprofilen som passer din økonomi best, kan man ikke annet enn å gratulere. Ikke nødvendigvis fordi serielån er det beste eller fordi serielån passer for alle, men fordi nettopp du har analysert din egen økonomi og kommet fram til hva du kan forvente av denne. Å velge serielån kan kanskje være vågalt skal man tro statistikken, men det er også et valg som tyder på at man er en bevisst og aktiv forbruker og lånekunde.

Serielån er ikke et valg man “tilfeldigvis” tar - det er et valg som man kommer fram til ved hjelp av å sette gårsdagens, dagens og morgendagens økonomiske virkelighet i system.

For deg som har valgt serielån gjenstår det bare å finne sin aktør, og såklart: å betjene serielånet på best mulig vis i løpet av den mangeårige nedbetalingstiden. Aktøren finner du ved å gå inn på bankenes nettsider og aller helst kontorer - i samtale kan bankens rådgivere snakke med deg om dine tanker rundt serielån og bankens tjenester og tilbud. Betjeningen av lånet innebærer både planlegging, ansvar og foråpentligvis mestringsfølelse.

Det finnes nemlig ikke noe bedre enn å kjenne på følelsen av at man har valgt rett, at man har valgt smart, og at man har valgt det som passer best for sin økonomi. For deg som har valgt serielån håper vi at valget serielån over andre typer lån og betalingsprofiler er et slikt valg - og vi håper du sitter med den gode følelsen av at serielån var rett, smart og best for akkurat deg.