Hvor mye sparer vi egentlig på å harryhandle?

Tilbud oppdatert: 29/03-2024

Listen viser et bredt spekter av lånemarkedet som vi for tiden anbefaler. Vi samarbeider med de ovennevnte låneleverandørene og mottar provisjon herfra når du får et lån. Det er ingen kostnader for deg som forbruker, og du betaler bare utgiftene du er enig med bankene.

Moneybanker er en sammenligningstjeneste, vi formidler ikke lån.

Hvor mye sparer vi egentlig på å harryhandle?

Artikler som den skrevet av Dagbladet for noen år siden, som diskuterte at det var ”fullstendig kaos på vei til Strömstad” og at Sverige ”invaderes av rånere og handleglade nordmenn i påsken”, har blitt hverdagskost i norske nyheter. Uansett om du er en person som støtter det helt og gjerne tar turen selv, eller om det ikke er helt etter din smak, så er en ting sikkert; de dyre prisene vi har i Norge har gjort at flere nordmenn liker å minske budsjettet sitt, uten å gå ned på kvalitet eller kvantitet. EUs statistikkontor meldte at Norges prisnivå, derunder særlig alkohol- og tobakksprisene var blant Europas høyeste i 2016.

SSB fulgte opp i 2017 og konstaterte at Norge, sammen med EFTA-landene Sveits og Island, hadde de høyeste prisnivåene for husholdningsvarer og tjenester (https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/efta-land-dyrest-i-europa).

Selv om Sverige og Danmark befinner seg en del høyere på prisnivået enn andre Europeiske land, har Norge et prisnivå som er enestående høyere enn våre Skandinaviske naboer; og dyrere blir det. Den norske regjeringen valgte sent på året i 2017 at mange av satsingene i 2018 statsbudsjettet skal finansieres med å øke avgiftene på sjokolade, brus, alkoholfri drikke og andre sukkervarer. Dette skal tjene inn nærmere 2 milliarder til statskassen (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/se-prisforskjellene-etter-norsk-avgiftssjokk-paa-sjokolade-og-sukkervarer/a/24219227/).

Men denne voldsomme økningen i priser, som alt i alt ligger på 50-60 prosent, frustrerer mange. Mer nøyaktig, er det en økning på 83 prosent for sjokolade og sukkervarer, mens brus har en økning på 43 prosent. I følge en undersøkelse laget av VG, koster nå den norske favoritten, Kvikk Lunsj (8 pk) 80,- kr på Rema 1000 i Norge, mens den er til salgs for 50,- kr på Nordby, i Sverige.

Videre, er smågodt satt til å koste 168,- kr per kiloen i Norge, mens man får samme mengde for 69,- kr på Nordby. Dette vil åpenbart gå utover flere poster i det norske næringsliv og grensehandelen vil kun øke. Noen vil argumentere for at de nye avgiftene vil gjøre nordmenn sunnere, men samtidig kan det også virke mot sin hensikt i den forstand at når vi grensehandler, handler vi langt større inn for at det skal holde lenger. Men alle som har handlet stort inn tidligere, kjenner nok til det faktum at det er fort gjort at godteriet som skulle vare i lang tid, forsvinner raskere når det er å finne i skapene hjemme.

De fra østfold er de sanne harryhandlere

Undersøkelser og statistikker understøtter ofte det vi nordmenn godt er klar over selv; når spesielle anledninger i form av høytider og andre festligheter lurker rundt hjørnet tar vi gjerne storhandelen utenfor Norges grenser. For det er nemlig ingen hemmelighet at det er mye å spare på den såkalte harryhandelen. Til tross for at norske butikkjeder ender med å konkurrere om å ha de billigste varene når høytidene kommer, så er det er stort antall nordmenn som foretrekker turen over grensene.

Østlandets Blad skrev at 37,5 prosent av alle nordmenn som bor nær grensen til Sverige, tok turen over for å handle inn til sist jul. Derunder, viser det seg at de fleste som tar turen over grensen til Sverige er de unge mellom 18-29 år og barnefamilier. Nærmere tall på det, viser at det gjennomsnittlig er fire av ti barnefamilier, samt 39 prosent av de unge mellom 18-29 år som reiser over grensen. Videre viser Østlandets Blad til statistikker som melder at det var 64 prosent av østfoldere, samt 47 prosent av vestfoldere som dro til Sverige før sist jul (https://www.oblad.no/harryhandel/okonomi-og-naringsliv/nyhet/vi-elsker-a-ta-julehandelen-her/s/5-68-344663).

Med andre ord, de som bor nærmere grensen, er mer sannsynlig til å dra på harryhandel. Det er heller ikke særlig overraskende når man tenker på et eventuelt reisebudsjett.

Billigere allergi produkter

Det er viktig å poengtere at ikke alt er billigere i Sverige, så det kan lønne seg stort å sjekke ut priser og tilbud på forhånd. Rune Pederson, ansvarlig redaktør for Smarte Penger presiserer at noe av de billigste dagligvarene det er å få kjøpt i Sverige er tobakk, alkohol, drivstoff, kjøtt, brus, sjokolade, godteri, melkeprodukter og matintoleranseprodukter. Derunder er matintoleranseprodukter, eksempelvis glutenfritt og laktosefritt spesielt billig i Sverige sammenlignet med både norske og danske priser.

Den danske Politiken skrev for en stund siden om dansker som drar til Sverige for å spare penger på glutenfrie varer (https://politiken.dk/forbrugogliv/forbrug/tjekmad/art5561990/Der-er-penge-at-spare-på-glutenfri-varer-i-Sverige). Akkurat som i Danmark, får norske cøliakere ytelse fra staten for å kunne kjøpe glutenfrie produkter, som er kjent for å være dyrere enn vanlige. Om det statlige bidrag er høyt nok eller ikke, er diskuterbart ettersom det spørs på hver og ens forbruk av glutenfrie dagligvarer. Uansett, vil det være mye å spare for de som spiser glutenfritt ved å handle inn i Sverige, da det både er billigere og de har et større utvalg.

Hvis man ser på det langsiktige løp vil det derimot være noe negativt å gjøre slike handler i nabolandet, med tanke på at et eventuelt større etterspørsel ville presse prisene nedover. Med andre ord, jo flere nordmenn og dansker det er som handler glutenfritt hjemme, jo bedre vil tilbudet bli over tid.

Er man interessert i fordype seg i prisforskjellene på allergimat kan man følge følgende link til DinSide:

https://www.dinside.no/okonomi/sa-mye-billigere-er-det-med-allergimat-i-sverige/69017213#cxrecs_s

Den Europeiske grensehandelen

Den Europeiske grensehandel trafikk er mest kjent for å gå ut på at nordmenn drar til Sverige, mens svenskene drar til Danmark, mens danskene drar til Tyskland og tyskerne drar til Polen. Men det er ikke alltid slik det er. Den danske nyhetssiden TV2, informerte tidligere om at nøtteavgiften i Danmark gjør at danskene tyr til å kjøpe nøtter fra ikke kun Tyskland, men også fra Sverige, da svenskene tilbyr mye billigere nøttevarer.

TV2 viser også til statistikker over hvor mange dansker som grensehandler, noe som viste seg å være usedvanlig høyt (http://nyheder.tv2.dk/samfund/2017-07-04-derfor-er-noedder-saa-dyre-i-danmark). Med andre ord, er det ikke kun oss nordmenn som prøver å få mer ut av pengene våre. Hvis man sammenligner priser på nøtter i Danmark mot prisen vi finner i Norge, er det til og med billigere i Norge. Noe som sier litt, når man vurderer det at gjennomsnittsprisene på dagligvarer i Norge er langt høyere enn hva de er i både Sverige og Danmark.

Se nedenstående graf over prisene på populære grensehandel varer:

Smarte Penger har produsert en undersøkelse* over de store prisforskjellene på flere dagligvarer i Norden. Vår undersøkelsen har derimot, valgt å fokusere på de to varegrupper som er mest populære når det kommer til harryhandling; alkohol og godteri. Grunnlaget for dette er også det faktum at det er særdeles mange faktorer som spiller inn når det kommer til handel av ferske dagligvarer.

Alt fra dyrevelferd til kvalitet varierer så mye fra land til land, at sammenligning av priser kan til tider skape et feilaktig bilde av prisforskjellene.

* Smarte Penger: https://www.smartepenger.no/forbruker/379-svenskehandel

Avgifter

Videre, er det er viktig å poengtere det at nøtter i Danmark er så dyrt som det er grunnet en avgift som ble satt i 1922. Men danskene har ikke kun avgift på nøtter, da avgifter også er å finne på varer som for eksempel sukker. Noe som kan hentyde til at vi mulig vil finne ut at det er billigere å ta grensehandelen i Sverige hvis man er på utkikk etter sjokolade og godteri, med tanke på at Sverige har lavere avgifter på akkurat dette punktet.

Sverige har derimot høyere avgifter på for eksempel alkohol og drivstoff. For å få en bedre oversikt over de danske avgiftene, samt sammenligne dem med de norske, kan man besøke Skatteministeriet* og Skatteetaten* sine hjemmesider.

Direkte link: http://www.skm.dk/skattetal/statistik/provenuoversigter/afgifter-provenuet-af-afgifter-og-moms

Direkte link til skatteetaten oversikt over norske avgifter;

http://www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og-organisasjon/avgifter/mat-og-drikke/

Er det egentlig lønnsomt?

Men hvor mye tjener vi egentlig på vår kjære harryhandel? Før vi kan gå videre til å gi et faktisk og konkret svar på det ovenstående spørsmål, er det viktig å adressere de ulike faktorene som spiller inn. For det første er den norske kronen svært svak i forhold den til danske kronen p.t. (valutakurs regnet ut; 2018-02-09), noe som vil ha en automatisk innvirkning på en eventuell grensehandel.

Den svenske kronen har også blitt styrket i det siste stykk tid, så det kan derfor være en god ide å være obs på kursen før man drar avgårde. For det andre, skal man ta høyde for hva det vil koste å reise over til det valgte land. Derunder, vil bensinpenger spille en rolle, med tanke på at Norge er på tredje høyeste plass på verdens høyeste bensin og diesel priser (https://www.globalpetrolprices.com/gasoline_prices/World-top10/). For å få et mer utarbeidet og oversiktlig overblikk over bensin og diesel utgifter i Norge, Sverige og Danmark, se Moneybanker sitt oppdaterte verdenskart på følgende direkte link:

https://company.moneybanker.com/map-prices/.

Kasusstudie

For å sette det hele i et mer individuelt perspektiv, vil vi gå videre med en fiktiv kasusstudie. Situasjonen er som følgende; Linn fra Oslo skal holde en liten fest og har derfor behov for å handle litt større inn enn vanlig. Det hun skal kjøpe inn er alkohol, brus, godteri og sjokolade.

Mer nøyaktig, Linn skal handle inn Tuborg Grønn øl, Diamond Hill Chardonnay, tequila, Coca Cola, Haribo Matador Mix og en Twist pose. Vi tar ikke høyde for at Linn skal handle inn matprodukter, selv om det er mye å spare ved å gjøre mathandelen i både Sverige og Danmark. I det første eksempelet vil vi studere hva det vil koste for Linn å handle de valgte varer inn i Sverige, nærmere forklart den populære destinasjonen, Svinesund.

Det andre eksempelet går ut på at Linn tar turen til Danmark. Mer nøyaktig, så prøver Linn å både reise med Oslo - Frederikshavn cruiset og Larvik - Hirtshals cruiset. Selv om kasusstudie kun viser til om det er lønnsomt for en som bor i Oslo å dra til Sverige og Danmark, vil det forhåpentligvis gi et overholdende perspektiv over situasjonen for alle nordmenn.

Videre, går reisebudsjettet vårt ut på at Linn reiser med bil og båt, ettersom disse er de mer konvensjonelle reisemetoder når det kommer til å handle stort inn, fremfor for eksempel fly. I kasusstudie vårt vil Linn ikke reise med buss, grunnet det noe sviktende tilbud som er der ute, både til Svinesund, Frederikshavn og Hirtshals. Vi vil gjøre én oppmerksom på at det er mulighet for å reise Oslo - Charlottenberg tur/retur for 280,- kr med Finn Carlsen turistbusser, men ettersom dette kun tilbydes annenhver onsdag, vil det være et tilbud utelukkende for de som ikke er på jobb på onsdager.

Linn er en lovlydig person, så hun vil følge alkoholkvoten. Det vil si, hun kan maksimum kjøpe med 1 liter brennevin, 3 liter vin, samt 2 liter øl, siden hun ikke kjøper med tobakksvarer. Derfor har hun valgt å kjøpe med seg 6 x 0,33 liter grønn Tuborg, en 3 liter kartong av Diamond Hill Chardonnay, samt en tequila på 70 cl.

Da Moneybanker utførte undersøkelsen viste det seg at selv om prisene på diverse alkoholvarer varierer svært mye, finnes det en rød tråd. Brennevin og øl, og derunder også sider hvis man skulle være interessert i det, er billigere i Danmark enn i Sverige. Svenskene har derimot billigere priser når det kommer til vin. Totalt sett vil alkohol være billigere i Danmark enn i Sverige.

Selv hvis man sammenligner prisene på andre typer brennevin, vin og øl, vil prisforskjellene bli noenlunde de samme som nedenstående tabell viser.

Kilder: hentet 17. Februar 2018

Norske priser tatt fra kolonial.no & vinmonopolet.no

Danske priser tatt fra tilbudsugen.dk

Svenske priser tatt fra bordershop.com

Når man ser nedenstående tabell kan man se at det er merkverdig billigere å handle inn både brus og godteri i Sverige. Igjen, så er dette et resultat av de høye sukkeravgiftene i Danmark. En annen interessant oppdagelse som er viktig å poengtere i diskusjonen om harryhandel, er det med prisforskjellen på de varer som er importerte og de som ikke er.

Som man kan se i tabellen over godteri, er tyske Haribo ekstremt mye dyrere i Norge enn det er i Sverige og Danmark. Men når vi kikker på resultatet på Twist Freia/Marabou, er det ikke store forskjellen mellom de Skandinaviske landene, ettersom at vi produserer Twist Freia selv i Norge. Med andre ord, vil en tommelfingerregel være å basere storhandelen vår på importerte varer som vi ikke produserer selv.

Men på en annen side, når man tar prisstigningen på sukkeravgiften i Norge til betraktning, har visse varer, sånn som Kvikk Lunsj, blitt billigere i Sverige enn i Norge, selv om det er norskprodusert. Er man på utkikk etter billigere norsk sjokolade og godteri skal man derimot ikke dra til Danmark, da det er svært vanskelig å få tak i disse norske varene.

Kilder: hentet 17. Februar 2018

Norske priser tatt fra kolonial.no & vinmonopolet.no

Danske priser tatt fra tilbudsugen.dk

Svenske priser tatt fra bordershop.com

Reiseutgifter

Nå som vi har fått et oversiktlig bilde over prisene Linn vil møte på når hun skal handle inn til festen, skal vi kikke videre på hva det vil koste å reise til og fra Sverige og Danmark.

Når man velger å dra til Sverige fra Oslo, faller som oftest valget på Svinesund. Ikke bare har de et stort utvalg, men det er også merkverdig nærmere enn det for eksempel Strømstad og Charlottenberg er. Hadde vi tatt utgangspunkt i reisende fra andre steder i Norge, ville valget naturlig falt på andre svenske steder.

For å komme frem til den eksakte prisen på 414,- kr tur/retur Oslo-Svinesund, måtte vi ta hensyn til flere faktorer. For det første, tar vi utgangspunkt i at Linn vil bruke 0,7 liter bensin per mil. I 2012 regnet Dagbladet på hvor mye bensin man bruker fra bil til bil, og svarene var ekstremt varierende, alt fra 0,4 l/m til 1,13 l/m (https://www.dagbladet.no/tema/sa-mye-drivstoff-bruker-bilen-din---egentlig/63291218).

Vi valgte å ta utgangspunkt i 0,7 l/m, ettersom dette var resultatet for de fleste bilene, samt et vanlig utgangspunkt for flere andre undersøkelser, sånn som for eksempel en undersøkelse utført av DinSide (https://www.dinside.no/okonomi/handle-i-sverige-ikke-la-deg-lure/60971013 ). Med tanke på at det er 24 mil tur/retur Oslo-Svinesund, ble regnestykket 24 x 0,7 = 16,8. Norske bensinpriser* ligger p.t. (2018-02-09) på 15,82,- kr, noe som derfor ga oss 266,- kr tur/retur.

Videre, må man legge på ytterligere 128,- kr for de norske bomavgifter og 20,- for å kjøre over Svinesundbroen, noe som tilsvarer 148,- kr for bomavgifter*, i alt. Dermed er resultatet 414,- kr, alt i alt.

*Bensinpriser (for 95 Miles, hentet: 2018-02-09) hentet fra: https://www.circlek.no/no_NO/pg1334073608508/private/Drivstoff/Priser.html

*Bomavgifter:http://svinesundsforbindelsen.no/norsk/betaling_og_priser/

https://kontohjelp.no/bompengekalkulator

Vi vil gjøre én oppmerksom på at det kan være noe endringer i reisebudsjettet hvis man velger å fylle bensin på en søndag for eksempel, da bensinprisene er langt billigere i Norge den dagen. Resultat vil også endres noe hvis man reiser med annet drivstoff en 95 Miles. Dette kan regnes videre på hvis man følger circlek* linken ovenfor.

Har man elektrisk bil vil det ikke være noen utgifter, ikke i form av norske bomavgifter, og heller ikke for bensin. Det eneste som vil koste er derfor de 20,- kr for å passere Svinesundbroen. Hvis man ikke eier en elektrisk bil selv, vil det derfor være ekstremt lønnsomt å høre med noen av de nærmeste om de har en til disposisjon.

Tur/retur prisene for både Stena Line og Color Line vil kunne variere i forhold til tilbudspriser, samt hvor tidlig man er ute med å bestille. De prisene som er valgt til denne undersøkelsen er de mest vanlige å møte på hvis man er i god tid med planleggingen. Prisene er tatt utfra at Linn reiser alene og med bil.

Det som gjør begge cruisene dyre i dette kasusstudie er det faktum at Linn reiser med en bil, og det er viktig å poengtere at billettene vil være svært mye billigere hvis man reiser uten en bil.

Da Linn reiser Oslo-Frederikshavn trenger hun ikke å tenke på bensinpenger, ettersom cruiseskipet går fra kaien i Oslo. Resultatet falt derfor på 1740,- kr for 1 reisende med bil, samt lugar til overnattingen. Ettersom det både tar lenger tid å reise med Oslo-Frederikshavn båten og det er betraktelig dyrere, vil dette valget klart kun være best hvis man er ute etter å få en reise i tillegg til å handle.

Videre, kom reisebudsjettet til Linn på 1130,- kr tur/retur når hun reiser med Color Line. De faktorer som har spilt en rolle i resultat for denne turen, er kostnadene for båtturen for en person, med bil, samt bilturen frem og tilbake til Larvik, ettersom cruiset ikke går fra Oslo. I dette tilfelle vil turen kun ta 3,5 time, så en lugar vil ikke være nødvendig. Color Line vil ta 695,- kr tur/retur for reisen, imens bensinpenger til og fra Larvik vil koste Linn 297,- kr.

Bomavgifter er regnet til 138,- kr tur/retur.

(Søk for både Stena Line og Color Line er utført: 10.02.18)

Så, hvor mye tjener vi på harryhandelen?

Statistikker viser til at det er mye å spare ved å handle stort inn i både Sverige og Danmark. Men det kun med den viktige undertrykkelsen på stort, da mindre kjøp vil gjøre det mindre lønnsomt. Ettersom reisebudsjettet til Danmark endte med å bli såpass høyt, vil det kun være lønnsomt hvis man uansett hadde planer om å ta en liten Danmarks-tur.

Når man regner ut hvor mye Linn brukte på reisen i forhold til hvor mye hun sparte på handelen, sitter hun igjen med -296,- kr etter turen med Color Line, og -906,- kr etter turen med Stena Line.

Med andre ord, skal Linn handle inn særdeles mye mat og andre tollfrie varer for at turene til Danmark skal lønne seg. Og det spesielt med turen fra Oslo til Frederikshavn. Når det kommer til Oslo-Svinesund turen ender Linn med å spare 498,- kr.

Med andre ord, er det langt bedre for henne å ta turen til Svinesund for å handle inn og hun trenger ikke handle altfor stort inn for at det skal lønne seg.

Det er derimot visse ting som en kan gjøre for å få grensehandelen til å bli mer lønnsomt. For det første, vil det som sagt være masse å spare ved å gjøre mathandelen i både Sverige og Danmark. For det andre, er det kjent at visse varer vil være billigere jo lenger inn i land man kommer, så det kan til tider vise seg å være lønnsomt å kjøre forbi de store grensebutikker for å komme lenger inn i landet.

For det tredje, alltid sjekk priser og tilbud før du drar, da både Danmark og Sverige har konkurrerende priser på absolutt alt. Når det kommer til alkohol er det spesielt mye å spare på når det kommer til Danmark, i form av tilbud. Videre, vil det være en god ide å fylle opp bensinen når du først er i nabolandene, da bensinprisene er langt bedre der enn her hjemme. Det å ta lunsjpausen etter man har passert den svenske eller den danske grensen, viser seg også å være profitabelt.

Og det siste råd, reis flere sammen i bilen for å dele kostnadene, samt ha muligheten til å handle større inn da alkoholkvoten er beregnet per person. Som et bonus vil det også resultere i en hyggeligere tur.

Slik er undersøkelsen utarbeidet

Harryhandel er et svært omtalt emne og det med god grunn. Det er mange måter å undersøke temaet på, men denne undersøkelsen valgte å kun fokusere på visse aspekter ved grensehandelen. Ved bruk av egenkomponerte grafer og diskusjoner, samt kasusstudiet om Linn, har vi oppnådd hovedformålet vårt; påpeke hvor mye man faktisk skal handle for at harryhandelen lønner seg.

Videre, er det er vanlig antagelse at Danmark er det billigste landet i Skandinavia, men som undersøkelsen har satt lys på, er ikke dette tilfelle hvis man vurderer det fra et norsk perspektiv. Det har blitt brukt en stor variasjon av kilder, og det vil derfor være mulig for andre å jobbe videre med disse kilder og dermed komponere videre undersøkelser.